Ny datakatalog gir oversikt
Arbeidet med å etablere katalogen har pågått i en tre års tid gjennom samarbeidsforumet Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) som består av 12 virksomheter i offentlig sektor med ansvar for digitalisering i det offentlige. Skate skal bidra til at digitaliseringa av offentlig sektor blir samordna og gir gevinster for innbyggere, næringsliv og forvaltning.
Difi har ansvar for rammeverk og koordinering av spesifikasjonene, mens Brønnøysundregistrene utvikler datakatalogen.
Finnes store menge data
Jøsendal beskriver data som en råvare og en uuttømmelig kilde som vi er avhengig av og må forvalte på en god måte.
– Det er krevende å vite hva som finnes av data, derfor skapes data på nytt og på nytt, ulike versjoner forvaltes på feil sted, og det blir vanskelig å vite hvilke en skal stole på. Det har vært mye dobbeltarbeid, og ikke optimal tidsbruk.
Når en skal rydde opp i dette for å unngå mer dobbeltarbeid og sikre at dataene kan være til nytte for alle, kan en ikke lage hvert sitt system på hver sin tue fordi det løser ikke det grunnleggende problemet. Derfor har en rekke offentlige virksomheter samarbeidet om å komme fram til metoder og standarder for å kunne beskrive innholdet og dataene på en lik måte slik de framstår i datakatalogen.
De fire fellesregistrene er kjernen
Det er et stort arbeid de har gitt seg i kast med. Det har nemlig hopet seg opp en god del data i årenes løp, og det finnes ingen samlet oversikt over hva som finnes av data i det offentlige.
– En viktig avgrensing er at vi i første omgang ikke streber etter å få oversikt over absolutt alle data alle virksomhetene sitter på. Mandatet har vært å konsentrere seg om grunndata fra registre inkludert de fire nasjonale felleskomponent-registrene. Vi inkluderer også beskrivelser av mange andre grunnleggende data som flere kan ha nytte av, som for eksempel inntektsopplysninger, helseopplysninger, læreroversikter og transportdata. I tillegg høster vi beskrivelser fra andre eksisterende kataloger innenfor spesifikke domener eller sektorer, slik som geonorge.no og data.norge.no sier Norheim.
De fire fellesregistrene er Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Kontakt- og reservasjonsregisteret og Matrikkelen, som er Norges offisielle register over fast eiendom.
Vil unngå dobbeltarbeid
Jøsendal understreker at det er et langsiktig og stort arbeid, derfor er det viktig å bryte ned oppgaven til gjennomførbare steg. Hovedarbeidet ligger hos hver enkelt virksomhet som er de som kjenner dataene best. Det er også de som har bedt Difi koordinere jobben.
– For å jobbe med omstilling må en både ha evne og overskudd til det. Å jobbe med å dele data har ikke en umiddelbar synlig effekt for virksomhetene internt, i starten er gevinsten mest ekstern. Internt kreves det etablering av rutiner og prosesser som jo tar tid å få på plass. Det er ikke et enkelt insentiv å få folk til å sette av tid til dette, men på lang sikt vil det være tidsbesparende og gagne alle, sier Jøsendal.
– Oversikt over hvilke data som finnes hvor, er avgjørende for å nå målet om at data skal registreres bare én gang og på ett sted. Det sparer brukerne for å rapportere det samme flere ganger og det sparer offentlig sektor for dobbeltarbeid med å samle inn data fra privatpersoner og virksomheter, sier Norheim.