Mobilteknologien gir fart på bygda

skogsmaskin tar ned tømmer i skogen
Fjernstyring av skogsmaskiner er ett av flere aktuelle bruksområder for mobilteknologi. Foto: Ponsse
Nesten 30 år etter at GSM-teknologien gjorde mobiltelefonen til allemannseie, er det fortsatt mange hvite felt på dekningskartet. Nå ønsker Telenor å arbeide med norske kommuner for å få til en helhetlig mobilstrategi som vil gjøre det lettere å både bo og å ha noe å leve av i utkantstrøk.

Av Per Steinar Moen for NTNU/ Nokios-konferansen 2022

S kal en kommune i Utkant-Norge overleve, er du nødt til å ha med den digitale dimensjonen – den som sørger for at kommunen kan drifte sine tjenester bedre, skape næringsutvikling der det før ikke var mulig og ha god beredskap over alt. På disse områdene er mobilteknologi en helt avgjørende faktor for å lykkes, sier Henning Elvestad, som arbeider med digitalisering, innovasjon og mobilteknologi for offentlige virksomheter og bedrifter i Telenor.

Sammen med kolleger fra det store norske teleselskapet ønsker de å formidle hvordan norske kommuner kan dra nytte av «Telenor-muskelen» i digitaliseringsarbeidet under Nokios-sesjonen 2C, som en del av sporet «Teknologi og løsninger».

Henning Elvestad
Henning Elvestad
Telenor
Sesjonen ledes av Telenors forretningsutvikler Kristina Brend, som ønsker å vise samfunnsoppdraget til Telenor og hvordan mobilteknologi kan knytte hele Norge sammen.

– I løpet av sesjonen kommer vi til å vise ulike eksempler på hvordan mobilteknologi som 5G kan skape nye muligheter for kommuner og andre offentlige aktører. Vi ser på hvordan kommunene sammen med akademia og Telenor kan få til nye tjenester for innbyggerne og næringslivet, alt fra å realisere lavthengende frukt til å delta i nye forskningsprosjekter for å prøve ut ny teknologi, sier hun.

Fragmentert

Henning Elvestad har lang erfaring med å utvikle løsninger for offentlige myndigheter og næringsliv utenfor allfarvei. Han framhever viktigheten av robust mobilteknologi på bygda som en forutsetning for at folk bo og arbeide i det ganske land.

Han mener et av hovedutfordringene er kommunene ikke har en helhetlig strategi når det kommer til digitalisering og mobilteknologi.

– Vi mener at kommunene bør arbeide mer koordinert for å få en bedre nytte av mobilteknologien, og samle alle digitale initiativer slik at de drar i en felles retning. For eksempel får ikke du nødvendigvis mobildekning i bygda av at vann og avløp i kommunen satser på radioteknologi. I stedet for å investere i dyre IoT-teknologier, så kan kommunene bruke teknologier som allerede finnes og kapitalisere på det, sier Henning Elvestad.

Når næringslivet og kommunen går sammen om en helhetlig strategi, så får det positive ringvirkninger for hele lokalsamfunnet. Elvestad viser til det digitale skogbruket på Finnskogen hvor mobilteknologien brukes blant annet til å fjernstyre skogsmaskiner.

Mobilteknologien gjør ikke bare skogsindustrien sikrere og mer effektiv, men plutselig er det flere interessenter og kanskje lønnsomhet for Telenor og andre teleoperatører til å sette opp en ny mobilmast. Innbyggerne i grenda og hyttefolket kan endelig få mobildekning. Sykkelturistene kan dele sine minner underveis på turen. Og hvis uhellet er ute, kan en ekstra strek på statuslinja øverst på telefonen utgjøre en stor forskjell.

Bredbånd til folket, næringsutvikling, god beredskap og utvikling av kommunale tjenester har i hvert fall én ting til felles: Mobilteknologien er en av de viktigste suksessfaktorene.

Gjøre bygda digital

Per Jonny Nesse er seniorforsker i Telenor Research i tillegg til å være førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU. Han er tilknyttet det nye EU-prosjektet COMMECT, som starter opp i disse dager. Forskningsprosjektet har som formål å «gjøre bygda digital» gjennom digital inkludering i rurale områder.

– Hvordan kan IoT og nestegenerasjonsnettverk som 5G, sammen med avanserte analysemetoder som kunstig intelligens og maskinlæring, bidra til samfunnsutvikling? spør han.

Per Jonny Nesse kommer til å vise til flere mindre pilotprosjekter hvor Telenor enten på eget initiativ eller som en del av et større forskningsmiljø tester ut hvordan mobilteknologien kan brukes på nye områder.

– Vi har en forskningsbasert tilnærming til problemet vi ønsker å løse, hvor vi ser på hvordan vi kan validere teknologien, i tillegg til økonomien, miljøbelastningen og samfunnseffekten, sier han.
COMMECT er et internasjonalt forskningsprosjekt med mange ulike arbeidspakker som går på tvers av levende laboratorier i fem ulike land. Telenor skal blant annet bidra til infrastruktur for test av 5G-nettverk, blant annet med tanke på å få mobilteknologien tilgjengelig i Utkant-Norge.

– I Norge skal vi blant annet se på bruk av mobilteknologi innen skogbruk, hvor teknologien kan brukes til alt fra fjernstyring av skogsmaskiner til automatisk måling og analyse av vegetasjon med hjelp av droner, sier Per Jonny Nesse.

Bidrar til bærekraftig næringsliv

Telenor-innlederne kommer til å vise til flere pilotprosjekter hvor mobilteknologi kan være med å løse noen av klimautfordringene verden står overfor.

– Vi må lene oss på ny teknologi for å opprettholde det norske velferdssamfunn og økonomisk vekst. Det å fremskynde pilotering for rask vekst av effektive og sikre løsninger for by og bygd vil være kjerneområder, og her vil 5G bli helt avgjørende, sier han.

På bygda kan også mobil infrastruktur legge grunnlaget for elektrifisering av næringsliv som i dag er avhengig av fossilt brensel.

– Når teleoperatørene bygger ut mobil infrastruktur må vi mange steder få strøm til områder som i dag ikke har det. Plutselig er det en kunde til som kanskje gjør det kommersielt lønnsomt for nettselskapet å føre strøm lengre ut i periferien, slik at for eksempel skogsmaskinene kan gå fra diesel til batteridrift, sier Henning Elvestad.