Datadeling skal utvikle kunnskapssektoren
Hva er egentlig en «student»? Dette er noe av de mange avklaringene som må gjøres når Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF) skal koordinere dataen til en av sektorene som samler inn mest data i Norge.
At det ligger mye kunnskap om hvordan Utdannings-Norge kan bli bedre i disse dataene, er det ingen tvil om. KUDAF skal omfatte en plattform hvor data fra ulike aktører kan kobles sammen for å skape ny innsikt
faglig programleder for KUDAF i HK-dir.
Formidler kun data
I motsetning til en del andre større offentlige IT-prosjekter, slik som Helseanalyseplattformen, har KUDAF valgt en desentralisert strategi.
– Vi henter ikke data fra de som sitter på dataen, vi formidler kun en katalog, altså metadata om hvilke data som finnes. Denne katalogen har en del avansert funksjonalitet for å finne relevante datasett, sier Per Hovde.
Selve dataene ligger spredt og forlater kun datatilbyderen uten å gå gjennom dataformidleren (KUDAF-plattformen) når det er avklart at du som vil ha tilgang til dataene, har et grunnlag for det, for eksempel en hjemmel eller samtykke. Deretter får du overlevert dataene til et analyserom hvor du kan leke med dataene med de verktøyene du selv ønsker, for eksempel i analyseplattformen Microsoft Power BI.
Et stort samordningsprosjekt
– Arbeid med data er et teamarbeid – det krever tillit på tvers, mellom de som lager og tilbyr data og de som tar imot og konsumerer data, som må bli enige om spillereglene. Vi har ikke kommet dit ennå, sier virksomhetsarkitekt Heidi Bergh-Hoff i HK-dir.
HK-dir har utviklet en endringsreise, som definerer hva de ulike virksomhetene må gå gjennom på ulike kompetansenivåer for å kunne ta hele sektoren fra en systemorientert tilværelse til å bli mer datadrevet.
I tillegg har EU utviklet det som Digitaliseringsdirektoratet kaller et rammeverk for digital samhandling.
– Her er poenget at skal du få til digital samhandling, så må du håndtere det juridiske, organisatoriske – hvilken roller i hvilke organisasjoner skal samarbeide, det semantiske – hva betyr ting, og det tekniske: hvordan passer systemene sammen. Vi må innom alle fire, sier Heidi Bergh-Hoff.
Orden i eget hus
I første omgang må offentlige virksomheter arbeide etter prinsippet om «orden i eget hus», som er beskrevet av i en veileder fra Digitaliseringsdirektoratet. Orden i eget hus handler om å vite hvilke data virksomheten håndterer, hva de betyr og hvordan de kan brukes.
I mange tilfeller er det dårlig dataflyt mellom aktørene i offentlig sektor, også innad i en virksomhet.
– Det typiske som skjer er at du blir budbringer, du må ta med deg informasjonen og gi den til hver enkelt etat. Dette bryter med et av de viktigste prinsippene om orden i eget hus og EU-prinsippet «Once only» – kun en gang – en innbygger skal kun oppgi opplysninger om et område om seg selv ett sted i en offentlig sektor, som skal sørge for at det kan deles med andre, sier Per Hovde.
Juridiske hindringer
Det er et stort behov for å se på hvordan ulike ordninger innen kunnskapssektoren faktisk fungerer over tid. For eksempel kunne det være nyttig for Lånekassen å vite hvordan det går med individene i arbeidsmarkedet etter at de har fått ulike støtteordninger under utdanning. Men å få tilgang til data på tvers av offentlige virksomheter, kan være krevende, både av praktiske og ikke minst juridiske årsaker.
– Slik regelverket er i dag, har du hjemler for å samle inn data for å utføre en tjeneste. Dermed har hver virksomhet sin egen hjemmel. Hvis data skal flyte på tvers mellom virksomhetene, bør hjemmelen følge dataene, ikke virksomhetene, sier Per Hovde.
Det juridiske grunnlaget er skapt i en tid for papirbasert informasjonsflyt, og har ikke tatt nok høyde for utfordringer eller mulighetene som ligger i digital dataflyt.
– Vi kommer til å utfordre regelverket. Vi vil etablere et rådgivende juridisk forum hvor vi ser på mulighetsrommet for å fortolke regelverket som det er, men hvis vi går glipp av store samfunnsgevinster fordi regelverket er en hindring, så må vi se på om det muligheter for å endre regelverket, sier han.
Tar sikte på å vise verdien av KUDAF
Det er Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør – som skal utvikle den tekniske løsningen for KUDAF. I første omgang skal det lages et minimumsprodukt slik at HK-dir og Sikt bedre kan forstå behovet og hvordan de kan løses på den tekniske plattformen.
– I første omgang er målet å vise verdien av KUDAF – noen har behov for kunnskap vi ikke har i dag, og det er noen i offentlig – eller privat sektor for den saks skyld – som har de dataene. Ved å hjelpe aktørene med å gjøre dataene tilgjengelig, kan vi få økt innsikt, sier Per Hovde.
Per Hovde og Heidi Bergh-Hoff er foredragsholdere i sesjon 1A: Hvordan skaper data og datadeling verdi for mennesker og samfunn?